Litt av vår historie
Far kom høsten 2003 i kontakt med en flyktning fra Liberia via en internett-venn i USA. Flyktningen var kommet til Buduburam Refugee Camp utenfor Accra i Ghana etter borgerkrigen i Liberia, som ble verre i juni 2003. Far hjalp ham med penger til legebesøk. Senere på høsten kom far i kontakt med flere flyktninger fra Liberia, og sendte penger for deres viktigste behov. Det viste seg at noen var såkalte scammers, som diktet opp usanne historier for å få mer enn de trengte. Enda litt senere fikk mor kontakt med far via internett, etter at hun var kommet til Buduburam Refugee Camp og fått fars bruker-ID av en annen flyktning. Far hjalp henne også, og trappet snart ned hjelp til andre - på grunn av scammer-erfaringene. I stedet sendte far mere penger til mor, og mor ga mat til andre som hun så trengte hjelp. Tidlig i 2005 oppdaget fars norske kone at far hadde tatt opp lån på deres felles bolig og brukt mange penger for å hjelpe flyktninger i Afrika og Tsunami-ofre-2004 på østkysten av India. Far hadde før dette hatt en merkelig opplevelse, se beskrivelse av prosjekt-drømmen til høyre. Far måtte slutte å hjelpe flyktninger og love å skrinlegge prosjektet om ekteskapet skulle kunne reddes. Men far kunne ikke love å glemme prosjektet, som han hadde fått idé om på overnaturlig vis. Det endte derfor med separasjon våren 2005 og skilsmisse våren 2006. Far er enig i at bruddet var hans ansvar. Paret hadde 3 barn, født 1976, 1980 og 1988. Mot slutten av 2005 sa mor seg villig til å reise til Marokko for å se om hun kunne finne en bra plass for fars prosjekt-idé. Halvveis framme ble hun voldtatt, og oppdaget senere at hun var blitt gravid. Da ba hun far om penger til å ta abort. Men far var mot abort, og lovte å ta ansvar for henne og barnet dersom hun ville bære fram barnet. Mor godtok dette. Da far ikke lyktes med å ordne innreise til Norge for mor, reiste far til Liberia for å gifte seg med henne. Vielsen ble gjennomført samme dag som far ankom med fly - 25.06.2006. Mor hadde en sønn og en datter fra før, men kom sammen med far til Norge 24. august 2006 - uten barna. Gutten kom senere til Norge 21.04.2011. Hennes egen datter hadde dødd like etter fødselen i januar 2002, men hun tok til seg ei jente som var født nesten samtidig - fordi dette barnets mor døde rett etter fødselen. Jenta er fortsatt i Liberia, og hun tas vare på av mors familie der. |
Prosjekt-drømmen det aldri ble noe av
Sent i 2004 hadde far en spesiell opplevelse da han leste dette i Bibelen: Esaias 35:1 Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og ødemarken skal juble og blomstre som en lilje. Far sa til seg selv: Men det er jo umulig! Men det kom en tilbakemelding: - Hva trenger du mye av da, Anton? Far svarte: Da trenger jeg mye vann. Nytt spørsmål: Hvor kan du finne mye vann da? Far så for seg Afrika, og siden det er hav rundt nesten hele Afrika svarte far: Det er jo mye vann i havet, men det er salt. Nytt spørsmål: Vet du en måte å fjerne saltet på da, Anton? Far kom på en erfaring han hadde gjort med kjøleanlegget hjemme, i et rom på ca 2 x 3 meter gulvflate: En morgen fant han en vanndam på høyre side innenfor døra. Far trodde noen hadde sølt vann der, og tørket opp. Noen dager senere tittet far innom igjen, og da var det mere vann der. Far oppdaget at det kom fra kondens på metalldelen som leverer kjøling. Under kjøle-enheten var det ei plastikk-ramme som var ca 1 tomme dyp. Den var full av vann. Far tenkte: Er det lekkasje her? Far konkluderte: Men det er jo ikke noe vann i dette systemet! Far hentet en plastbolle på 3 liter og et sugerør - plassert slik at vann kunne dryppe ned i plast-bollen. Da far tittet innom igjen en uke senere var det samlet opp hele 2,7 liter vann! Romtempratur var ca 6 grader, og det var normal luftfuktighet i rommet. Plutselig skjønte far at samme løsning kunne produsere masse vann ved en ørken. Far tenkte: Del en ubåt i to - på langs, og mal den svart. Bygg et tett rom av glass eller plast over dette, og fyll metall-delen med saltvann. Varm opp det svarte metallet med solenergi - gjerne brennglass fokusert på metallet. Da blir lufta fylt med fuktighet, som en kan få ut ved å kjøle ned lufta. Så kan vannet samles på en vanntank og brukes til både drikkevann og livnære planter, om en tilsetter næring som plantene trenger. Far tenkte at det beste stedet for et prosjekt ville være laveste del av Atlas-fjellkjeden, nær grensen mellom Marokko og Vest-Sahara. Fjellene er nær kysten, så en kan pumpe saltvann fra havet opp til et reservoar/basseng. Kanskje det kunne gjøres med bølgekraft? Så kan en legge rør ned til lavere landskap på andre siden, og bygge anlegg for produksjon av ferskvann, med havsalt som mulig bi-produkt. Videre kan en bygge drivhus ved anlegget og dyrke økologisk mat, der bier og eventuelt humler slippes ut i drivhusene for pollinering og produksjon av honning. Videre kan det bygges bosetting rundt produksjonsanlegget, og gjennom FN tilby hus og arbeid til flyktninger som var jaget ut fra landet de hadde bodde i. Far søkte om prosjekt-midler fra Norad, men fikk ingen. |