Forhistorien til marerittet i 2013
Da vi flyttet fra Nordre Aker til Gamle Oslo i slutten av juni 2008, ble vår barnevern-sak etter kort tid overført til Barnevern Gamle Oslo. Ei hyggelig dame tok imot oss og vi fikk god kontakt. Hun var som en engel - alltid. Tidlig i 2011 fratrådte hun sin stilling, og to unge damer ble våre nye kontaktpersoner. De ba om en del møter både på kontoret og hjemme hos oss, for å lære oss å kjenne. Allerede høsten 2011 begynte de å anklage oss for ting de ble tipset om fra en ansatt i barnehagen hvor eldste jente hadde begynt. Vedkommende sluttet til jul, men tidlig i 2012 deltok leder for barnehagen på et møte med barnevernet. Hun opplyste at det virket som om jenta vår ikke brydde seg om at mor ikke ble litt lenger i barnehagen den første tiden. Dette var bekymringsfullt, ifølge lederen. Hun oppga Vidar som kilde - en mannlig ansatt i barnehagen. Far sa i møtet at han ikke trodde på det lederen fortalte, og ba sin advokat om å bli med til barnehagen for å se hvordan jenta ville reagere når hun fikk se mor komme dit. Dessverre hadde ikke advokaten tid, men mor og far gikk til barnehagen likevel. Straks jenta så mor, kom hun løpende og omfavnet mor. Vidar sto like ved, og så det som skjedde. Far hadde lyst til å be ham bevitne det skriftlig, men trodde det kunne skape nye vanskeligheter. Far nøyde seg med å si: Jeg regner med at du så hva som skjedde? Det bekreftet han. Barnevernet presset på med nye anklager, og generaliserte et par litt uheldige enkelthendelser, så det framsto som generelle feil ved vår omsorg. Til og med at den vel 4 år gamle jenta hadde tørket opp etter seg da hun tisset på seg ved et toalett-besøk i barnehagen ble det gjort et nummer ut av: Det var uvanlig for et lite barn å gjøre det. Barnevernets konklusjon: Noe var galt med foreldrenes omsorg for barnet. Far hadde fulgt barna til barnehage den første tiden, men noen ganger kom han så sent hjem fra nattevakt at de ikke ble levert i barnehagen før klokka 11. Dette ble påtalt fra leder i barnehagen, som sa at barna i alle fall må leveres før kl. 9:30 for å få med seg de viktigste fellesaktivitetene for barna. Om vi ikke fikk til dette, kunne barna miste plassen i barnehagen. Far jobbet nattevakt ved 2 hoteller, 7 netter i uka ved det ene hotellet og 7 netter ved det andre hotellet neste uke. Noen ganger skjedde det ting som gjorde at far trengte å jobbe litt lenger om morgenen, og ikke alltid rakk hjem tidsnok til å følge barna så tidlig som ønskelig om morgenen. Foreldrene ble derfor enige om at mor skulle følge barna både til skole og barnehage om morgenen, og at far skulle hente dem på ettermiddagen. Høsten 2012 var det en glipp i kommunikasjonen mellom far og mor en dag AKS for yngste gutt skulle ha utflukt i skogen. Far hadde glemt å varsle mor om utflukten, som han hadde sett et oppslag om på info-tavla ved AKS. Dermed var ikke gutten kledd for utflukten, og han hadde ikke med grillmat. Dette gjorde barnevernet et stort nummer ut av, for en gangs skyld var det en berettighet klage. Presset mot foreldrene økte utover høsten, og det ble rapportert til barnevernet at gutten en dag ikke hadde mat å spise i matpausa ved AKS. Foreldrene ble enige om alltid å lage to matpakker til gutten etter dette, en for skolen og en for AKS. Det viste seg senere at AKS-matpakka alltid var urørt. Foreldrene var enige om å fortsette med å sende med AKS-matpakke. Da mor spurte gutten hvorfor han ikke spiste maten sin ved AKS, svarte han at det var ei dame der som alltid kom med mat til ham når de hadde matpause. Noe senere pekte han ut damen i mors nærvær, og hun virket brydd. Hadde barnevernet bedt henne gjøre dette, i håp om at vi skulle slutte å sende med egen AKS matpakke? |
Marerittet i 2013
7.11.2012 spurte den mest pågående damen fra BV om far noen gang har slått barna. Etter ca 2 sekunder betenkningstid svarte far at han noen ganger har slått noen av barna på rompa. Hun spurte da hvor ofte det hadde skjedd: - 1 gang i måneden, 1 gang hver 14. dag eller 1 gang i uka? Far svarte at han kan ikke svare sånn på det, det skjedde når far fant det nødvendig, men både to og tre advarsler kunne bli gitt på forhånd. Far sa at sist det skjedde var for omtrent 2 uker siden. (Det hadde skjedd i midten av oktober, altså for 3 uker siden.) Hun spurte ikke om hva som hadde skjedd. 21.11.2012 presenterte hun et forslag til avtale som hun og foreldrene undertegnet. Avtalen ga henne tillatelse til å intervjue barna, og slo fast at foreldrene skulle få se video-opptak av intervjuene etterpå. Foreldrene regnet derfor med at de ville få sjanse til å oppklare eventuelle misforståelser. Intervjuene ble holdt i desember 2012, og samme dame innkalte oss til et møte 7. januar 2013. Da opplyste hun at Barnevern Gamle Oslo har bestemt seg for å gå til omsorgsovertakelse av alle våre 4 barn. Begrunnelse: Alt har eskalert. Far protesterte, og sa at det eneste som har eskalert er at far har sagt at han har slått noen av barna på rompa noen ganger. Hun sa: Nei, det er totaliteten. Far proteterte på nytt, og viste til skriftlige tilbake-meldinger både fra barnehage og skole/AKS, som sa: Nå går det bedre. Dette gjorde ikke noe inntrykk. Hun sa at rettssaken trolig kommer opp i september 2013. BV ba stadig Barnevernsvakten avlegge familien besøk. Tilogmed omkring kl. 01:50 den 7. februar 2013 vekket de mor og barna i hjemmet, for å sjekke om barna var alene hjemme. Etter det ville ikke barna bo lenger i den leiligheten, så vi flyttet til en leilighet i en annen bydel. Foreldrene fant det også nødvendig å ta med yngste jente til helsestasjonen i februar/mars 2013, for undersøkelse nedentil. Vi kunne ikke vite om BV ville slå til før den antatte rettssaken høsten 2013. - Konklusjon: Alt ser normalt ut. 10. april 2013 forsov far seg da han hvilte litt etter oppussing av forrige leilighet, far jobbet jo fortsatt hver natt selv om han måtte klargjøre leiligheten de hadde flyttet ut av. Så far kom for sent til å hente yngste gutt fra AKS før stengetid 17:30. De hadde etter instruks fra BV ringt Barnevernsvakten, som kjørte barna og far hjem. Der møtte de barnevakten som passet minstejenta, så Barnevernsvakten rapporterte til BV: - Det er ikke noe som tilsier akutte tiltak nå. Likevel slo BV til 30. mai 2013 ca. kl. 11 - med politistøtte. De to jentene ble hentet i hjemmet, fordi far og eldste jente skulle på svømmetrening for eldste jente. Far forholdt seg rolig, mens barnevakten kjempet som en løve mot to fra BV og to politimenn. Far forholdt seg rolig, men sa til politiet: Dette er maktmisbruk. Eldste jente hadde fått en nerveskade i nakken etter en vanskelig forløsning 31. mai 2008, slik at bøyemuskelen i høyre overarm ikke fikk noen impulser etter fødselen. Hun hadde fått behandling hos en dyktig fysioterapeut ved Gamle Oslo Helsestasjon allerede fra 1 måneds alder, men etter flytting til annen bydel krevde BV at hun skulle tas med på svømmetrening. Dette hadde far ikke kommet i gang med før 23. mai 2013, på grunn av at oppussing og klargjøring av tidligere leilighet tok lenger tid enn antatt. Arbeidet ble først avsluttet 25. mai 2013. Mor ble selvfølgelig sjokkert da hun fikk vite hva som hadde skjedd. Flere ganger senere har hun vært nær ved å ta sitt liv. |